D.I.Y

Garn fra Sjølingstad og Telespinn

Når du ønsker deg noe er det ofte lurt å spørre noen om å få det, men vel så lurt kan det være å gjøre det selv.
Judith og Annepålandet har skrevet godt og klokt om norsk garn og norske garnprodusenter. Jeg skal ikke gjenta alt de har sagt, men er så enig så enig.
Jeg etterlyste en liste inne hos Anne over norske garnprodusenter, men egentlig så er det jo bare å gjøre det selv?  Så nå har jeg begynt, i siden her finner du en liste over de jeg har funnet frem til så langt. Det finnes sikkert flere og det hadde jo vært supert om noen av dere kunne supplere med navn og adresser.  Mange av disse produserer økologisk og uten bruk av tilsetningsstoffer, og mange selger mye mer enn garn. En ren gullgruve av spennende produkter. Og sånn by the way; ullteppene fra Spinnerigården (Hoelfeldt Lund) er nydelige og kan anbefales. Jeg er ikke sponset på noen som helst måte.
Jeg har ikke handlet hos alle de som står på lista og vet derfor ikke stort mer enn det som står på sidene deres, men noen har jeg handlet hos og har bare positive erfaringer så langt.

Garn fra villsauene på holmene utenfor Flekkerøy

absolutt kortreist garn!

I etterkant av nedleggelsen eller rettere sagt flyttingen av Dale til utlandet har det vært lansert en ide om å merke garn produsert i Norge av norsk ull på lik linje med norsk mat, og jeg må si at den ideen tiltaler meg. Det er noe med å vite hva jeg kjøper, hvor det kommer fra og hvordan det er produsert.
Jeg er absolutt ikke i mot å kjøpe garn fra utlandet eller annet ikke norsk garn, men muligheten til å velge og å vite hva jeg kjøper ønsker jeg, samtidig ønsker jeg også å kunne kjøpe norskprodusert garn i min lokale garnbutikk. Så her må det strikkes:)

Det lønner seg ikke

Det lønner seg ikke alltid å være velsignet med stahetens nådegave.

Det lønner seg bestemt ikke å strikke når hjernetåka ligger tjukk som en betongvegg og hindrer alle strikkeceller  hvis det finnes slike fra å virke som de ellers burde.

Det lønner seg ikke å å fortsette å strikke når armene ikke vil samarbeide og en heller burde lagt seg under dyna og glodd i taket.

Men:

når jeg har meldt meg på en KAL med tidsfrist så skulle jeg så gjerne rekke det

når jeg ikke vil gi etter for verken hjernetåke eller verkende kropp men fortsetter strikkinga blir det som det blir.

Nå håper jeg at det skal være noen kreativitetsceller i hjernen min som kan redde stumpene og komme opp med gode ideer for hvordan jeg skal klare det.

Ermene er altfor vide, jakka er i korteste laget og halsen ser ut som den er altfor vid.

Aller mest har jeg lyst til å putte hele stasen i søppelbøtta og glemme at jeg noensinne har bedrevet dette her, men så var det det med staheten da.

Nå legger jeg den vekk og lar den hvile en stund, kanskje blir det en av dem som aldri ble til noe, eller så plutselig får jeg en lys ide og alt går på skinner igjen.

Tips mottaes med takk!

Nå kan du komme....

Nå kan du komme vår!!!

Jeg er klar, så klar som jeg kan bli. 

Vi venter bare  på litt sol og litt mer varme, hagen og jeg, så er vi i gang. 

Jeg lengter etter jord under neglene, lengter etter solstrålene som varmer, lengter etter rusleturene med kaffekoppen i hånda på jakt etter nye spirer, lengter etter utelivet!

Så nå kan du komme, hører du? 

Vi er klar!

Joda, jeg vet det fremdeles er februar

 og at kong Vinter fremdeles kan overraske, men jeg kan vel få lov å lengte?

I dag fant jeg de aller, aller første krokusene med farge i tuppene, og jeg vet, 

jeg vet at våren kommer!

Her strikker jeg

Det har vært artig å se og lese om hvor mange av dere strikker, og nå skal dere få se mine strikkesteder. Monstermønster samler alle på et sted så her er det bare å la seg inspirere av smarte løsninger og lune kroker.

Jeg er ingen offentlig strikker, med unntak av venteveærelser da, og det er en enkel årsak til det. Ikke fordi jeg ikke vil eller synes det er ugreit å gjøre det, men fordi jeg stort sett aldri er noen steder der jeg kunne strikket. Aldri  nesten på buss eller tog, aldri på kafe eller andre offentlige uterom. Men hjemme strikker jeg og her er strikkeplassen min i stua. Jeg strikker stor sett der, for der er peisen , jeg liker å ha det varmt og ikke er det langt til kjøkken og kaffetrakteren heller. Det er ingen trapper å gå om det skulle ringe på døren eller barnebarna skulle komme på besøk. 

Men det blir lett litt for mye rot, når jeg må bære ned alt jeg tror at jeg kanskje har bruk for og ikke orker bære det opp igjen samme dagen.  Og jeg liker ikke rot! 

På hytta strikker jeg her i denne stolen. Der har jeg godt lys fra vinduet bak meg og utsikt ut av et annet vinduet foran meg. På den gamle krakken legger jeg ofte mønster eller notatbok som jeg alltid har i nærheten når jeg strikker og beina legger jeg i stolen foran meg. På skuffebenken har jeg strikkepenalet med målebånd, saks og andre små nødvendigheter innen rekkevidde.

På loftet hjemme har jeg et stort rom helt for meg selv. Et forhenværende barneværelse er blitt mitt Soria Moria. Her har jeg alt jeg trenger med skuffer, hyller og kurver fulle av garn, pluss alt annet nødvendig utstyr.

Jeg har ennå ikke strikket så mye her, for vi har holdt på med oppussing, men nå er det stort sett bare litt listing igjen. Nå skal det bli andre boller, nå skal jeg ta dette rommet i bruk til mer enn bare oppbevaring av garn og andre håndarbeidsgreier.

I kroken har jeg en gammel stol og en krakk til beina. I sybordet som en gang var min mors ligger håndarbeidsverktøy og i kista har jeg samlet strikkepinnene. Sovesofaen er god å ha når jeg trenger en hvil. Det får ikke hjelpe om jeg må gå ned hvis det ringer på døren, det er tross alt bedre enn alt rotet det blir nede i stua når alt må bæres opp og ned.

I reolen fra IKEA har jeg strikkebøker/mønstre og enda mer garn. Bak til venstre står en stor skrivepult med symaskinen og bare venter på at jeg skal få lyst til å sy igjen. I kottene har jeg kassevis med stoffer pluss all julepynten.
Sommerstid strikker jeg en del ute i hagen også, men er avhengig av at det ikke er så mange lyder rundt meg, av parasollen og av godt varmt vær, så derfor har denne plassen sine begrensninger. I år har jeg håp om at det skal bli varmt, og at de spesialtilpassede øreproppene som kommer i posten en av dagen gjør jobben sin.

 God strikk til dere alle hvor enn dere måtte strikke!

Regnbue i februar

Jeg hiver meg på regnbuefarger14 på pinneguris ravelrygruppe. Sannsynligvis er jeg litt sent ute, men som den impulsive og lett påvirkelige strikker jeg er så blir det bare sånn noen ganger. Jeg blir kanskje ferdig, kanskje ikke, men det spiller for så vidt ingen rolle for meg.  Det er flotte premier å vinne og jeg skulle ikke hatt noe i mot å vinne noen av dem, men det er ikke derfor jeg hiver meg med.
Formålet er godt og derfor blir jeg med.

Å sette søkelyset på at vi alle er likeverdige uansett hvilken seksuell legning vi måtte ha, uansett hvor vi er født, uansett sosial/økonomisk status, uansett alt så er vi alle mennesker og alle "farger" er like fine.
Hva kan vel være en bedre anledning enn nettopp nå disse Ol-tider, og mens vi ennå er i en heller fargefattig februar?
Jakka her strikket jeg for en del år siden, en skikkelig regnbuejakke, men den er altfor stor dessverre. Jeg liker den godt og bruker den selv om den nesten ramler av meg.
Dette var første gang jeg strikket med Kauni som da var et helt ukjent garn for meg.

Lenge, lenge har jeg tenkt å strikke meg en ny, men det blir liksom aldri tid eller rom for det mellom alle de andre "strikkelystene". Men nå som dette temaet dukket opp og jeg er i en prosess med å krympe lageret mitt for rester og enslige nøster så kom inspirasjonen.
Jeg har funnet frem alt jeg har av flerfarget sokkegarn med lange fargeskift pluss noen biter tynn alpakka som forøvrig passer godt her ettersom sokkegarnet er av den pusete typen; Delight og noe annet som jeg ikke husker navnet på.
Bildet er ikke av de beste, vi mangler lys, og det er mørkt både ute og inne for tiden. Ute regner og blåser det og lyset glimrer  (går det an å si det?) med sitt fravær, så å ta bildet der var bare å glemme.
Men dette er jo ikke noe ferdigprosjektbilde så jeg lar det passere.
Det er ikke mye gult å finne i nøstene mine og ikke har jeg gult i andre kvaliteter heller som kan brukes.
Gult er tydeligvis en mangelfarge i mine skuffer, og nå som jeg er med i denne KALen så blir jeg nok nødt til å skaffe meg noe mer gult. Tenker det blir noe gult i kantene på en eller annen måte.

Vinter eller vår?

Ikke la deg lure av bildet, ikke tro at det ser slik ut her. Nei, dette er fra hytteturen i helga hvor vottene ble strikket og fotografert.
Vel hjemme igjen ser jeg bare en liten flekk med snø histen og pisten.
Jeg lurer litt på hva slags årstid vi har her nå, for i dag har vi hatt regn, hagl, snø og sol, tempen er ikke så aller verst heller. Kalenderen viser februar, men i hagen ser det mer ut som april. Snøklokkene blomstrer, krokusen spirer, ja til og med tulipanene har begynt å bevege på seg, og snart får vi vel besøk av sultne rådyr tenker jeg.

Det er deilig med de første tegn på vår, deilig å se snøen forsvinne men mest av alt var det fabelaktig godt å se sola igjen. Sol har vært mangelvare her de siste ukene, og dypt, dypt savnet.
Vottene er samme mønster som disse. Denne gang har jeg brukt Lima fra Drops og laget striper og trikset litt med masketallet, men ellers er det samme. En grei og enkel oppskrift som sikkert kan varieres i det uendelige.

Kontraster

Nå kunne jeg ikke holde meg lengre, lua fra Purl Bee  fristet for mye, så da passet det perfekt at gutten trengte noe nytt å ha på hodet. Det er noen dager siden jeg strikket den og notatene mine er borte vekk, som dugg for solen, eller snø for regn. 

Det er ganske utrolig hvor dårlig jeg er til å huske, men lua er helt sikkert strikket i Lima fra Drops, et godt og mykt garn og helt nydelig til luer. Jeg mener å huske at jeg brukte litt mer enn et nøste og pinner nr.4.

Lua er god i fasongen, den sitter godt og var morsom å strikke.  

 De markerte fellingene er en fin kontrast til rillestrikken og prikken over I'en er den lille søte pjusken av en dusk.

Nå skal siste bit av snø skal hjelpes bort, for her er vi  mer enn klar for vår, og håper inderlig ikke kong Vinter vil det annerledes. 

Snøklokkene er snart i full blomst, de mangler bare litt sol. De første spirer av krokus er også der, men solen uteblir. Sol, sol kom igjen.....!

På hytta, bare noen mil lengre inn i landet er der snø i bøtter og spann, og ingen vår i sikte ennå på en stund. Lørdag så det slik ut.

Det er vakkert med hvite trær og snødekke, men akkurat nå foretrekker jeg hvite snøklokker.

Det enkle

Det enkle er ofte det beste er det noe som heter, og det er det mye sant i, men jeg vet nå ikke om det gjelder disse vottene. For all del de er greie og gode i fasongen, men kanskje litt i det enkleste laget? Kanskje sier jeg det fordi jeg har blitt hekta på mønsterstrikkede votter den siste tiden, noe de fleste som leser her inne har merket.

Oppskriften er enkel akkurat som vottene, og kan lett tilpasses forskjellige garntyper og pinnestørrelser. Man strikker ovenfra og ned og det gjør det veldig enkelt å få en vott med eksakt passform.
Men er de litt kjedelige? Fargen er fin, den liker jeg kjempegodt og garnet er deilig mykt etter en liten vask.
Noen ganger kan det være bra med votter som ikke gjør mer av seg enn at de er varme for hendene tenker jeg, og bestemmer meg for å like dem.
Til disse her gikk det med 77 gr Kirkcaldy 3 tråds fra Malsen og Mor

Når jeg tenker som Pippi

Var det ikke Pippi som at "det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert" ?
Noen ganger tar jeg en Pippi og tror at jeg kan saker og ting jeg aldri har gjort før bare fordi det ikke ser så vanskelig ut, og når andre kan så kan jeg!
Noen ganger kan jeg og andre ganger kan jeg ikke. Noen ganger lykkes jeg på første forsøk andre ganger må det mere øving til.
Denne her gangen er en slik gang som det må mer øving til. Jeg hadde lyst til å strikke en vott med latvisk flette, og det måtte da være en smal sak for en som har flere års strikkeerfaring på nakken tenkte jeg.

Vel, det var ikke en smal sak viste det seg. Det begynte helt OK men fortsatte ikke så OK. Hva er det jeg gjør feil siden fletta blir så rar? Kanskje flettemønsteret kommer bedre frem etter noen omganger? Så fortsatte jeg med hodet langt ned i sanden og strikket i vei i håpet om at fletta på mirakuløst vist skulle vise seg å bli perfekt. Noe den selvfølgelig ikke gjorde, for det var ikke bare det at den SÅ rar ut, den VAR rar og strikket helt feil. Sånn kan det gå når jeg ikke tar meg bryet med å lese meg opp når nye ting skal læres og bare stoler på den først forklaringen jeg leser.

Latviske fletter er fint, latviske fletter SKAL jeg lære meg på den rette måte. Jeg har sjekket litt på nett nå altfor sen for denne votten , men det kommer fler votter.
Jeg har funnet en god forklaring, og nå får jeg det til, men mer om det når de vottene er ferdige.
Selv om fletta ble feil er vottene greie nok og havner i gavekurven min.
Mannen foreslo at jeg kunne kalle det for ei Flekkerøyflette og bare late som om det var det det skulle være helt fra starten av. Jeg kjøper den:)
Mønsteret  "Astrid" er fra  Vantar för alla årstider av Clara Falk og Kamilla Svanlund.
Strikket i Rauma Finull, pinner nr. 2,5 på mansjetten og nr. 3 på resten. Sist jeg strikket en vott fra denne boken synes jeg tomlene ble litt lange, så her har jeg forkorta den en smule og avslutta med rund, hvit tupp.